Oppdatering

Blogging har det blitt veldig lite av den siste tiden, noe jeg beklager. Men til mitt forsvar har det ikke vært så mye å informere dere lesere om. Det eneste interessante som har skjedd er at vi feiret påske, ikke så mye som vi har i Norge men fortsatt ble det forksjellige gaver og godterier som kom direkte fra påskeharen. Påskesøndagen var også Caitlin’s bursdag, så ble en liten ekstra feiring. Vi våknet tidlig og gikk ut der vi hadde en påskeegg jakt. Der skulle vi leite etter påskeegg som ”påskeharen” hadde lagt ut. Det ene egget hadde han lagt i eksospotta til Zach, så han måtte starte bilen så vi kunne se egget fly ut. Dette egget er etter tradisjon et såkalt ”drittegg”. 

Da vi kom inn hadde dette fantastiske dyret som representerer påsken, satt ut ei påskebøtte med godt til oss. Dere kan jo tenke dere hva resten av dagen ble brukt til. Det var også fint vær, så vi gikk en tur i parken: 

De siste to ukene har jeg hatt et lite problem med bakenden. Nå regner jeg jo med at mange av dere enten stopper å lese her eller at noen av dere, tror jeg veit hvem, klarer ikke å ta øynene fra skjermen.

Jeg skal være helt ærlig og fortelle hvordan det hele var:

Ca en uke etter jeg kom fra Hawaii kjente jeg at halebeinet mitt gjorde veldig vondt. Jeg hadde ikke peiling hvorfor for jeg hadde jo ikke slått det på noen som helst måte. Det var veldig vondt å både sitte og ligge, og det ble verre etter et par dager. Tilslutt tok jeg på det og fant ut at det var en stor rød ”boble” som stod ut. Dermed bare det til legen dagen etterpå. Hos legen var det høyst ukomfortabelt da de skjekket denne bobla ut, som befant seg rett nedenfor halebeinet. De fleste skjønner nå hvor dette er hen, så trenger ikke gå mer inn på det. Etter legen hadde fått skjekka dette ut med hansker og greier, fortalte hun at dette var en slags cyste, en boble med verk/puss inni seg.

Dermed fant hun fram sprøyte med bedøvelse, samt en skalpell, og jeg skjønte med ett hvor dette bar. Etter flere smertefulle stikk, kjente jeg plutselig ikke noe. Da spurte legen om jeg kjente at hun skjærte og jeg litt etter sa nei, fortalte hun at jeg ikke kunne ha kjent noe i det heltatt siden hun var allerede dypt nede i cysten. Det andre ukomfortable øyeblikket var da hun la fra seg skalpellen rett ved siden av meg, og da jeg så på den, var den full av blod. Litt etter fikk jeg omsider gå hjem, med hele bakenden teipet opp.

Til info, nå en uke senere, etter forskellig typer antibiotika, har det blitt mye bedre, og jeg kan sitte uten å føle ubehag.

De siste dagene har det vært helt supert vær, 23 grader og sol, noe jeg håper kommer til å fortsette. Håper dette var et innlegg dere ikke føler at dere har brukt unødvendig tid på å lese, men at det faktisk var litt undeholdning også.