På tirsdag morgen, 12. Juni, kom var det på tide å tilslutt pakke megselv ut at det som har vært mitt hjem de siste ti månedene. Her var det mye blandede følelser som gikk omkring. Dette ble det ikke mindre av da familien kjørte over fra hotellet for å hjelpe meg.

Da vi omsider var ferdige dro vi til Tacoma Mall, der vi bare skulle kikke litt, før planen var at vi skulle finne en severdighet i Tacoma. Etter mye tenking endte det med kjøp av Ipad i Apple Store. 

Dette var særlig Ragnhild veldig fornøyd med, men også undertegnede. Da var det tid for severdighet, og siden jeg tross alt har bodd her såpass lenge, fikk jeg ansvaret for GPS’en. Jeg fant noe jeg syntes så okei ut før vi kjørte avgåre. Da vi tilslutt var fremme, hadde vi kjørt 30 min nord, og litt øst, og opp på en topp. Da skjønte jeg hva vi hadde funnet, en drive-thru kirkegård. Alle ble vel egentlig litt paff og skjønte ikke hva de rette ordene var, men vi kjørte gjennom, og det var virkelig en ting vi aldri kommer til å få oppleve igjen.

Onsdag var det graduation. Siden jeg har vært junior dette året, var det bare Zach av de i familien som skulle delta. Det var en veldig annerledes sermoni i forhold til vitnemålsutdeling i Norge. Det var rett og slett akkurat sånn som på film. Det ble også hardere enn jeg hadde trodd, da det gikk opp for meg at dette er siste dagen jeg kommer til å se de fleste av vennene mine jeg har fått i løpet av dette året. Da semonien var ferdig dro alle ut og spiste.

På torsdags morgenen dro familien min og jeg på Point Defiance Zoo, som ligger ca 40 min nord for Lacey. For dere som har lest bloggen min gjennom dette året, er det den samme dyreparken min vertsfamilie tok meg til dagen før første skoledag. 

Halvparten av dagen ble da tilbrakt her før vi dro til Zach’s graduation party. Her hadde de kjøpt inn masse grillmat, samt diverse dilldall. Det ble også kjøpt inn et volleyballnett som ble flittig brukt. Det viste seg utover kvelden at Norge knuste USA da det gjaldt volleyball, etter at Zach og Christian hadde utfordret pappa og meg til match.

Det kom flere utover kvelden og det ble spilt både football og mer volleyball. Helt uforventet kom de andre utvekslingsstudentene fra Lacey området også. Dette var veldig hyggelig. Da fikk også mamma og pappa hilst på Lars og Karianne, som er to norske fra mitt område.

Etter familien fikk se filmen av Zach og jeg gjøre ifly indoor skydiving, har de sagt at de måtte også få prøve. Så på fredag bar det opp til Seattle der både mamma, pappa, Ragnhild, Zach, Brandi og jeg skulle fly. Dette var veldig gøy denne gangen også. Det var faktisk så og si 10 ganger morsommere denne gangen da vi ble gitt mer frihet siden dette var andre gang Zach og jeg hadde gjort det.

Da vi var ferdig, dro pappa, mamma, Ragnhild og jeg opp til Seattle sentrum. Her viste jeg dem rundt, og vi gikk blant annet opp i Space needle, og ned til Pike Place Market.

Da vi kom hjem seint på kvelden dro vi til min vertsfamilie og sa hade for på lørdag skulle vi begynne vår reise sør mot California og Los Angeles.

Akkurat nå er vi i Los Angeles, men jeg har ikke tenkt å blogge om denne turen før vi er tilbake i Olympia bare få dager før jeg skal hjem til Norge!

Dette har jeg ventet på !

Da er de endelig her! Pappa, Mamma og Ragnhild landet på flyplassen lørdag 6.30pm amerikansk tid. Det var en super følelse å se dem igjen, og nå skjønner jeg virkelig hva jeg har savnet de siste ti månedene.

Da de kom fikk de hilst på vertsmor og vertsfar, før vi hentet leiebilen. Da den var i boks bar det på vei tilbake til Olympia, og det skulle ta to runder rundt flyplassen til før vi kom oss ut av området. Mamma og pappa er de samme, mens Ragnhild har vokst veldig, og har blitt ”stor jente”. Da vi fikk sjekket inn på hotellet dro vi til huset jeg har tilbragt de siste månedene i. Her viste det seg at de hadde med seg pakker til min amerikanske familie, som ble veldig positivt overrasket.

På søndagen dro vi fire tidlig til Centralia Outlet mall hvor jeg tok med tante Anne og farmor da de var her, bare 2 måneder tidligere. Jeg skjønte at dette var et godt sted å begynne da jeg så lyset som kom ut av øynene på min familie mens de sa at dette var ”sååå billig i forhold til Norge”. Så allerede første dagen ble det storhandling. Da vi hadde dratt kortet varmt dro vi tilbake til min vertsfamilie der vi grillet og spiste middag, mens det ble snakket i hytt og gevær om kulturer og alt annet.

I dag var min siste dag på High School. Det ble ikke så mye skole egentlig, men mest å si hade til alle vennene jeg har fått dette året. Dagen ble også brukt til signering av hverandres årbøker, der ordene ble valgt med stor omhu. Da klokka ringte for siste gang denne dagen var det stor jubel blant alle seniorene, og meg, og vi kunne endelig feire at nå var sommerferien her. Det ble ikke mindre sommerfølelse da det ble vannkrig etter skolen med noen venner før Zach og jeg dro hjem.

Da vi var hjemme kom mamma, pappa og Ragnhild for å hente meg, og vi dro ned til Capital Lake der vi gikk rundt. Da vi var ferdig her dro vi opp til en løpebutikk der mamma kjøpte flere par sko, fordi det ”var såå billig”.

Vi dro tilbake til hotellrommet deres  før vi møtte vertsmor Brandi, vertsfar Al og søster Caitlin på ”Native New Yorker”, der vi spiste middag. Der fikk min norske familie virkelig se at posjonene i USA er ganske så annerledes enn på restauranter i Norge.

Etter alle var mett tok vi farvel med min vertsfamilie før vi dro på hotellet der vi har slappet av, før pappa og Ragnhild nå kjørte meg tilbake til mitt amerikanske hjem.

Disse siste dagene her i USA har vært veldig innholdsrike. Mer skal det bli. Det er lagt gode planer for de neste 2 ½ ukene jeg har igjen her, før vi omsider snur nesa hjemover og kommer tilbake til Norge. 

Nå er det bare en uke igjen til familien kommer hit og bare en uke igjen til sommerferie. Dette blir godt. Også er det bare fire uker til jeg er hjemme i Norge igjen.

Denne uken har det vært noen hovedhendelser

Oppkjøring.

På fredag hadde jeg oppkjøring på bil. Jeg har valgt å skulle ta lappen her i USA siden det er mye billigere enn hjemme i Norge. Jeg har da måtte både ta teori og ha privat kjøretimer her, siden det er så lenge siden jeg øvelseskjørte med pappa forrige gang. Etter en nervepirrende dag på skolen med mange tanker som var utenfor fagboka, var det klart for å vise hva jeg kunne. Testen begynte med at jeg måtte vise hvilke håndsignaler jeg skal bruke om blinklyset ikke virker. Dermed sjekket oppkjøringslæreren at alle andre lys var i orden, før han satt seg på min venstre side, og ba meg kjøre ut av parkeringsplassen. Ble ble i alt rundt 7 minutter med kjøring der jeg skulle vise forskjellige ferdigheter som lukeparkering, rygge rundt et hjørne osv. Da vi kom tilbake skulle han fortelle hvordan det hadde gått. For å stå, må man minst ha 80 av 100 poeng. Jeg fikk beskjed av med mine 96 poeng, var jeg en (veldig) god sjåfør, før han tok meg i hånda og gratulerete meg.

Det jeg nå må gjøre når jeg kommer hjem til Norge, er at jeg må ha oppkjøring, men jeg trenger ikke ha andre kjøretimer eller teori.

På å ta lappen her i USA med kjøretimer og greier, betalte jeg i alt 2600kr, noe som er en bra sum i forhold til Norges priser.

På lørdag formiddag var det siste møte med aspect og de andre utvekslingsstudentene i gruppa mi. Her satt vi alle og diskuterte hvordan året hadde vært, både for studentene og familiene. Da vi sa høyt hva vi kommer til å savne ogsånn, skjønte jeg med et at jeg om noen få uker drar fra vertsfamilien min. Den familien som har støttet meg hele dette året. De som var ukjente for meg 10 måneder siden, men nå er som en del av min familie. Det gikk opp for meg at det kommer til å bli veldig hardt å forlate den familien som har hatt meg i huset sitt hele dette året. Rett og slett en god reality sjekk.

Etter møtet dro jeg hjem for å skifte og gjøre meg klar til prom. Dette er dansen som alle har snakket om og gledet seg til i hele år. Etter alle var stivpyntet, dro vi rundt og tok bilder før vi dro til Bj’s og spiste middag.

Da vi endelig kom til Washington History Museum, der prom skulle være, viste det seg at det skulle bli ganske annet enn det alle hadde trodd. Da alle hadde fått tatt bilder og skulle ut på gulvet og danse, var det ingen som ville. Musikken som ble spilt var alle enige om at ikke eignet seg for den typen dans. Flere sanger ble spilt om igjen, og etter hvert ble folk så irriterte at de dro hjem. Min gruppe var en av disse. Vi dro ikke hjem, men dro til et ”After Party” som var hos en av seniorene på skolen. Dette var veldig mye bedre enn prom. Etter som natta gikk var det godt over 50-70 ungdommer fra River Ridge High School innom, og da kvelden var over, var vi rundt 20 personer som overnattet.

Da vi våknet stod det ikke på servicen, da moren til nattens vert hadde laget frokost til alle sammen som overnattet, snakk om gjesfrihet. Enda et eksempel på hvor stor denne gjestfriheten er i dette store landet Amerika!

Litt fra begge kanter

Enda en uke nærmere har jeg kommet, og så raskt som denne uka har gått.
Det som har vært spesielt på skolen denne uken, var at vi hadde en ”safe driving” kampanje denne uken. Dermed hadde vi en ting på skolen vår som heter ”Every 15 minutes”, på onsdag og torsdag. Dette går ut på at hvert 15 minutt dør noen i bilkrasj fordi de tekstet noen mens de kjørte. Så på onsdag ble en elev hentet ut fra klassen hvert 15 minutt av døden selv i sort kappe, og kom tilbake ”hvit som et spøkelse”. Så i løpet av skoledagen ble endel av elevene på skolen min til spøkelser.

På torsdag ble det litt mer alvor. Da ble det satt opp et bilkrasj på parkeringsplassen ved skolen, der fire av skolens elever av involvert. Det kom da politi, brannvesen og ambulanse, og en av elevene var ”død” mens en annen ble hentet ut av en knust bil. Vi fikk da se hvordan mannskapet håndterer slike situasjoner, og det virket veldig ekte. Det ble ikke bedre da vi gikk inn i gymsalen og det ble holdt en begravelse for den ”omkomne” og det var flere som ikke klarte å holde tårene tilbake. Det var rett og slett som om alt var på dønn alvor og det var en veldig uvirkelig situasjon for undertegnede å være i.

På torsdag etter skolen dro Zach, Caitlin, Brandi og jeg tilbake til Lake Chelan, hvor vi var helt tilbake i september, bare noen uker etter jeg hadde ankommet USA. Her har vi hatt så og si late dager, og vi skal dra hjem i morgen (mandag). Hver dag har Zach og jeg trent om morgenen, noe som har vært bra, siden vi har spist ute hver dag. På fredag kom Al, og han skal dra hjem i morgen også, men tidlig.

I dag har det vært god temperatur, så vi har også ligget ved bassenget, og selvfølgelig badet.

Men når man er ute hele dagen, blir kroppen sliten, så blir å hoppe i loppekassa nå !

- Torgrim

Det nærmer seg stadig!

Nå er det en og en halv uke siden jeg blogget sist. Siden den gang har det blitt mindre igjen av året mitt i USA, nærmere skoleslutt og sommerferie, nærmere besøk fra familien, og ikke minst nærmere til jeg kommer hjem til Eidsvoll. Sistnevnte er det faktisk bare 40 dager igjen.

Denne uken som nå har gått, har det skjedd litt av hvert.

På skolen gikk det 5 brannalarmer på to dager, noe som alle ble veldig sure på etterhvert, siden vi måtte gå opp på friidrettsbana og stille opp hver gang. Tidlig i uka bar det preg av at det var varmt. Alle snakket om å dra til forskjellige badeplasser, og alle gikk rundt i sommerklær. På mandag var det helt opp i 27grader celcius.

Som dere ser så har det vært sol... 

Ellers så går skolen som det vanlige med mye nytt stoff, og flere prosjekter. Som foreksempel så har vi de siste to ukene lagt veldig stor vekt på ”the 1950’s” i Amerikansk historie.

Ben (en på skolen min) og jeg laget plakat om 1950's

På torsdag var det 17.mai og det var litt rart å gå på skolen i stedet for å putte på seg bunaden og gå rundt. Etter litt sen planlegging dagen før, fikk undertegnede rasket sammen noen godsaker + andre norske utvekslingsstudenter og fikk en liten feiring her i vertsfamiliens bakgård. Pga sen planlegging var det bare Lars fra Kolbotn, og Birgitte fra Molde, som kunne komme. At vi bare var tre gjorde ikke noe på stemningen og det ble grilling, samt noe smågodt fra Norge.

På lørdag var det klart for at Zach’s og min julepresang vi fikk av mine vertsforeldre, skulle settes til live. Det bar da opp til Seattle. Jeg må være ærlig og si at jeg var ganske spent før vi gjorde det, men da det skjedde klarte jeg ikke slutte å le. Var en helt super følelse, og det kan rett og slett ikke beskrives annet enn denne videoen som jeg har laget:

Nå er det på tide for en skolegutt som meg å hoppe i køya, ikke at jeg kommer til å sovne med en gang, men er verdt et forsøk.

Sjalabais!
- Torgrim 

30 og 50!

Da har nedtellingen allerede vart en god stund. Bare 30 dager til pappa, mamma og Rgnhild kommer, og 50 dager til jeg lander i Norge. Ja, 30.Juni er datoen. Det er rart at jeg snart er tilbake til gamle strøk. Det føles som jeg kom hit for bare et par uker siden, selv om det har gått over 8 ½ måneder. At det bare var noen uker siden vi fant hvert vårt gresskar for Halloween. At vi hadde Thanksgiving. Det føles ut som jula var ferdig forrige uke, og at jeg også kom rett fra Hawaii og Mexico. Selv om dette ikke er sant og sistnevnet var for over en måned siden.

Nå går det ikke bare mot slutten av skoleåret, men også oppholdet mitt her, og det nærmer seg sommer. Hele denne uka har det vært sol hele dagen og opp mot 23 grader. Vel å merke skal det bli opp mot 27 neste uke, så da må nok solkremrestene fra Hawaii fram fra kofferten.

Men selv om sola skinner, er ikke alle dagen ”a walk in the park”. Etter lunsj i dag, gikk det mange rykter rundt på skolegården, og i 5. time fikk vi vite at en av dem var sanne. En elev som gikk på skolen i fjor ble nemlig funnet like ved skolen tidligere på dagen, etter han hadde begått selvmord. Dette er selvfølgelig veldig tragisk. Dermed var det mye prat om dette i de forskjellige klassene, og det ble ikke gjort noe som helst aktivitet resten av dagen.

På lørdag var jeg min første tur Downtown i Olympia. Det er her de forksjellige ”government”bygningene er, samt endel annet. Her er også havna. Jeg dro hit på dagen og møtte Martine, som er en annen utvekslingsstudent fra Norge. Hun hadde vært her flere ganger, så hun var på en måte dagens tour guide, samtidig som vi gikk rundt og snakket om alt og ingenting.

Dette er vel det som har skjedd av betydning den siste uka. Jeg kan også dele at jeg skal begynne med kjøretimer neste mandag, og jeg skal ha tre stykker de neste ukene, før jeg skal ta oppkjøring.

Torgrim

Raport fra besøkende:

Surprise!

Et litt annerledes blogginnlegg denne gangen!

Fredag 27. april ble Torgrim bedt om å bli med vertsmor Brandi på flyplassen i Seattle for å plukke opp en av hennes venner. 

Etter nitidig venting på flyplassen var derfor overraskelsen stor (og synet av Torgrim desto bedre) da det ikke var Brandis venninne, men farmor og tante Anne som kom på besøk! (Tante Anne, som på forhånd hadde drømt at Torgrim kom til å snu ryggen til oss da han så oss, viste seg å være sanndrømt.

Det gikk imidlertid ikke lang tid før han snudde og kom tilbake J Gjensynsgleden var stor!

Det bar rett fra flyplassen til et forsinket 18 årslag på den lokale pizzarestauranten. Der var også fire andre norsk utvekslingsstudenter som vi fikk hilse på. En gedigen bursdagskake senere var det natta for gjestene!

Lørdag sto tur til Seattle på planen. Sammen med Brandi og Caitlin besøkte vi Space Needle, Pike Place market og spiste lunsj på Hard Rock cafe – og så ”bittelittle” (nytt norskamerikansk uttrykk made by grandma Toril) shopping innimellom. Vi avsluttet dagen med middag sammen med Al på Hop Jacks. Fortsatt litt problemer med tidsforskjellen, så det ble tidlig kveld.

På søndag dro vi på ny shoppingtur til Centralia outlet mall. Det resulterte i sju par sko til tante Anne, noe som har blitt heftig kommentert i dagene etter. Etter shoppingen dro Zach på jobb, og Caitlin, Al og Brandi på bowling. ”The norwegians” gikk en tur og deretter lagde vi kålstuing, poteter og kjøttkaker i brun saus. En skikkelig familiedugnad! -Og etter den fantastiske mottagelsen (ikke en kålbit eller kjøttkake igjen), vurderer vi nå å starte ”the Nyland family restaurant” når vi kommer hjem.

Mandag var vi ”dowtown Olympia” i regnet, mens alle andre var på skole og jobb. Etterpå var det ”grand tour” på skolen der Zach og Torgrim går. Vi fikk hilse på flere av lærerne til Torgrim og alle skrøt uhemmet av Torgrimgutten vår. Da ble vi stolte da tenker jeg! Vi avsluttet dagen med ”spis så mye Sushi du vil” alle sammen – veldig god mat og grandma overlevde sin første sushiopplevelse med glans.

I dag, tirsdag, var planen å dra til en zoo, men regn og dårlig vær satte en stopper for det – og det ble Tacoma mall og enda mer shopping istedet. Etterpå var det homemade Taco hjemme hos the Heinemeyers.

I morgen vender vi nesa hjem mot Norge, og det blir trist å si hadet til veslegutten vår. –Men vi drar med vissheten om at han har det bra og at han bor hos en veldig, veldig hyggelig familie. Vi har blitt tatt svært godt imot og de har nesten ikke visst hva godt de kunne gjøre for oss besøkende fra Norge. Tonen er god og det er mye humor – så Torgrim kommer til sin rett. –Og vi skal gjøre gjengjeld når de kommer på besøk til Norge!

Farmor Toril og tante Anne J

Torgrims kommentar:

Det var en helt utrolig overraskelse som jeg aldri ville ha drømt om. Veldig hyggelig å få besøk fra Norge, og ikke minst fra familien min, som jeg har savnet veldig mye siden jeg kom hit. Nå som det bare er 40 dager igjen til Mamma, Pappa og Ragnild kommer, og 60 dager til jeg lander i Norge, er det både en god og dårlig følelse om å dra hjem. Var et klart pluss å se noen kjente fjes igjen!

Oppdatering

Blogging har det blitt veldig lite av den siste tiden, noe jeg beklager. Men til mitt forsvar har det ikke vært så mye å informere dere lesere om. Det eneste interessante som har skjedd er at vi feiret påske, ikke så mye som vi har i Norge men fortsatt ble det forksjellige gaver og godterier som kom direkte fra påskeharen. Påskesøndagen var også Caitlin’s bursdag, så ble en liten ekstra feiring. Vi våknet tidlig og gikk ut der vi hadde en påskeegg jakt. Der skulle vi leite etter påskeegg som ”påskeharen” hadde lagt ut. Det ene egget hadde han lagt i eksospotta til Zach, så han måtte starte bilen så vi kunne se egget fly ut. Dette egget er etter tradisjon et såkalt ”drittegg”. 

Da vi kom inn hadde dette fantastiske dyret som representerer påsken, satt ut ei påskebøtte med godt til oss. Dere kan jo tenke dere hva resten av dagen ble brukt til. Det var også fint vær, så vi gikk en tur i parken: 

De siste to ukene har jeg hatt et lite problem med bakenden. Nå regner jeg jo med at mange av dere enten stopper å lese her eller at noen av dere, tror jeg veit hvem, klarer ikke å ta øynene fra skjermen.

Jeg skal være helt ærlig og fortelle hvordan det hele var:

Ca en uke etter jeg kom fra Hawaii kjente jeg at halebeinet mitt gjorde veldig vondt. Jeg hadde ikke peiling hvorfor for jeg hadde jo ikke slått det på noen som helst måte. Det var veldig vondt å både sitte og ligge, og det ble verre etter et par dager. Tilslutt tok jeg på det og fant ut at det var en stor rød ”boble” som stod ut. Dermed bare det til legen dagen etterpå. Hos legen var det høyst ukomfortabelt da de skjekket denne bobla ut, som befant seg rett nedenfor halebeinet. De fleste skjønner nå hvor dette er hen, så trenger ikke gå mer inn på det. Etter legen hadde fått skjekka dette ut med hansker og greier, fortalte hun at dette var en slags cyste, en boble med verk/puss inni seg.

Dermed fant hun fram sprøyte med bedøvelse, samt en skalpell, og jeg skjønte med ett hvor dette bar. Etter flere smertefulle stikk, kjente jeg plutselig ikke noe. Da spurte legen om jeg kjente at hun skjærte og jeg litt etter sa nei, fortalte hun at jeg ikke kunne ha kjent noe i det heltatt siden hun var allerede dypt nede i cysten. Det andre ukomfortable øyeblikket var da hun la fra seg skalpellen rett ved siden av meg, og da jeg så på den, var den full av blod. Litt etter fikk jeg omsider gå hjem, med hele bakenden teipet opp.

Til info, nå en uke senere, etter forskellig typer antibiotika, har det blitt mye bedre, og jeg kan sitte uten å føle ubehag.

De siste dagene har det vært helt supert vær, 23 grader og sol, noe jeg håper kommer til å fortsette. Håper dette var et innlegg dere ikke føler at dere har brukt unødvendig tid på å lese, men at det faktisk var litt undeholdning også. 

Aloha Hawaii (Med Explore America)

Hawaii var det stort kapittel i boka mi kalt livet. Er det mest fantastiske stedet jeg har vært på hele mitt liv, og med engang jeg landet i Seattle for en uke siden lengtet jeg tilbake til de varme dagene nede på stranda med nye eller gamle venner fra rundt i verden.

Det var rundt 90 andre utvekslingsstudenter der med meg og omtrent halvparten var norske, så gikk mest i norsk, noe som de andre ungdommene helt sikkert ble litt lei av.

Da jeg kom på flyplassen etter å ha sittet på fire forskjellige fly, fant jeg ut at da jeg landet på Oahu, var fortsatt baggasjen min i Los Angeles. Heldigvis så stod den og venta på meg når jeg våkna opp på hotellet dagen etter.

Første dagen fikk vi en omvisning rundt hele øya, samt et par timer på stranda før vi dro og spiste på en kinesisk restaurant like ved hotellet, som lå rett ved Waikiki Beach.

Den andre dagen var det bursdagen min, så dagen begynte med å åpne pakke fra familien og noen telefonsamtaler hjem til Norge før jeg spiste frokost. Vi dro tidlig for å gå opp på fjellet kalt ”Diamond Head”.

Der var det mange andre turister også, så jeg fikk inntrykk at dette var et kjent sted å gå. Turen opp og ned tok vel omtrent en time tilsammen. Da vi kom tilbake gikk vi (en gjeng nordmenn) for å spise lunsj, før vi dro på stranda for å ta surfe timer. Dette var en super ting å gjøre på bursdagen min. Tok litt tid før jeg fikk det til, men når jeg tilslutt sto, følte jeg meg som en gud. Følelsen er helt ubeskrivelig, så dette er noe jeg må gjøre senere.

På kvelden dro i til en park for å spise pizza og se på fyrverkeri.

På lørdagen dro vi til Pearl Harbor der vi så rundt på det sunkende skipet som lå der, samtidig som vi så en film med krigshistorie om Pearl Harbor.

Søndag hadde vi fridag, så et par stykker av oss dro tidlig på stranda og surfa i rundt 2.5 timer. Selvfølgelig hadde jeg glemt å smøre leggene mine med solkrem, så etter surfinga var de mørke røde.

Dette gjorde veldig vondt da vi spiste på en stor hawaiiansk fest samme kvelden. Der var det fullt show med masse folk og masse underholdning. Der fikk vi veldig god mat også !

På veien hjem ble det litt liv i bussen, så det endte med at turens sitat kom:

- Edru Nordmenn fester jo bedre enn fulle Amerikanere.

Dette var ingen andre enn en gutt fra Gjøvik som fikk sagt dette.

Mandag dro vi tidlig for å snorkle. Hovedmålet ved snorklinga var å se skilpadde, og det skjedde også. Så jeg og to andre lå i vannet og slappet av med skilpadda for rundt 30 min før vi gikk opp igjen. På kvelden dro alle på Hard Rock Café og spiste der.

Tirsdag var siste dagen med aktivitet er vi dro ut tidlig på en katamaran, og var der og slappet av rundt 2 timer før vi dro inn igjen til land, for så å dra på stranda og ligge der resten av dagen. Vi dro alle og spiste middag denne kvelden den siste kvelden alle var samlet.

Onsdag dro alle tilbake til sine vertsfamilier. Dette var den beste turen i mitt liv, og jeg vil absolutt dra tilbake til Hawaii. Oahu øya er noe jeg vil anbefale alle å dra til for å oppleve litt hawaii liv.

Turen hadde ikke vært noe uten alle de nye vennene jeg fikk fra hele Norge, Sverige, Danmark, Finland, Sveits og Mexico.