Mexico 2012!!

Da jeg jeg tilbake fra både Mexico og Hawaii ! Pga dårlig internett på Hawaii kom det ikke noe innlegg fra Mexico som jeg beklager. Men jeg skrev innlegget på flyet for en uke siden, så her kommer det: 

Da sitter jeg på flyet fra Hermosillo, Mexico til Los Angeles, USA. Jeg tenkte at nå var det virkelig på tide å blogge igjen. Etter 12 supre dager i Mazatlan, Mexico er jeg nå på vei til Hawaii, nærmere bestemt Honolulu og Waikiki Beach. Dette blogginlegget kan tenkes å bli en liten mimring på hva jeg har opplevde de dagene jeg har vært i et helt fremmed land. Jeg har aldri vært i Mexico før, så bare å oppleve det var ganske spesielt. Klimaet her er mye tørrere enn hva jeg er vandt til. Det er også veldig synlige forskjeller mellom fattig og rik, noe som var ganske uvirkelig å se på for en unggutt fra Eidsvoll, Norge.

Dagen vi skulle dra startet så tidlig som 03.00 da vi ble hentet av en venn av Brandi som eier et limousinfirma.

 Ja, vi ble kjørt til ”Seattle Airport” i limousin kl. 04.00 en fredag morgen. For å være ærlig, så hadde jeg aldri trodd det ville skje da jeg meldte meg på utveksling for ett år.

Da vi ankom Mazaltlan flyplass etter å ha mellomlandet i LA, hadde vi fortsatt mesteparten av dagen foran oss.

Etter en times kjøring gjennom det ene fattige strøket etter det andre, kom vi fram til hotellet. Det var som å se himmel og helvete på samme tid. Det ordet jeg tror passer best som beskrivelse må nok være ”paradise”. Bilder kan beskrive bedre enn jeg kan:

Dere skjønner nå kanskje hva jeg mener.

Vi hadde betalt alt på forhånd så vi kunne spise så mye vi ville. Selvfølgelig brukte jeg dette flittig.

De første dagene ble brukt til å bare slappe av ved bassengkanten, og bare nyte livet. Hver dag var det forskjellige akriviteter som dart, Music trivia, beach volleyball og pool volleyball. Det var rett og slett herlig.

Noen dager etter oss kom Kristina som er kusina til Brandi, og Andy, hennes mann, fra Wisconsin. Så vi var nå ikke færre en ni stk; Zach, Caitlin, Al, Brandi, Brandi’s foreldre, Kristina, Andy og jeg.

Det ble fast reportoar for Zach og meg å spille volleyball tre ganger om dagen, noe som jeg ikke hadde veldig mye imot. Vi fikk raskt bekjente fra over hele Nord-Amerika.

Etter noen late dager ved bassenget dro vi til Mazatlan by noen dager. Byen er på en måte delt i to deler; det fattige normale, og ”Golden Zone” hvor alt er så og si bedre enn det vanlige. Vi var mest i den vanlige delen der meste av befolkningen bor og handler. Her er det veldig vanlig å prute på allting, noe som falt unormalt for meg, så det tok noen runder til før jeg var inn i det.

I Mexico er de veldig religiøse, så vi dro til en kirke i Mazatlan by. Overalt var det masse folk og det var støy overalt. Da vi gikk inn i kirka var det akkurat som vi hadde gått gjennom en ”usynlig mur” som holdt all støyen utenfor. 

Brandi’s foreldre (mine amerikanske besteforeldre) ville vise meg markedet i byen. Med en gang jeg gikk inn kom folk og dro meg bort til deres butikker og viste masse jeg kunne kjøpe. Det hjalp ikke om man sa nei, så hvertfall 4-5 nei måtte til før de sluttet. I midten av markedet var det et kjøtt og frukt market der alt lå med bare is rundt seg for å holde det kjølig. Grisehoder og klover lå rundt og man kunne ta og løfte på det.

I begynnelsen av andre uka dro Zach, Brandi, Kristina og jeg på havkajakking. Vi ble satt i to båter og ble gitt årer og ett ”lykke til”, før de dytta oss mot bølgene som alle skyldte over oss, før kajakken kom opp av vannet igjen. Etter en time var vi ferdige og det endte med to brukne årer (Brandi og Zach).'

Noen dager senere dro vi samme fire på en elvekajakk ”tour” som var en suksess. De hentet oss tidlig på morgenen og kjørte oss til toppen av elven der vi fikk hver vår kajakk. Det var to tour guider som fulgte med oss. Denne turen var veldig bra og veldig avslappende. Turen varte 1.5 time og midt i stoppa vi og hoppa utti elva for ett lite avkjølingsbad før vi rodde videre. Da vi var ferdig ble vi kjørt tilbake til hotellet igjen. Dette er noe jeg absolutt vi anbefale. Vi var rett og slett inn i Mexico’s ”jungel” som guidene kalte det.

Siden stranda ved hotellet var fyllt med store steiner i vannet, var det ingen mulighet for å bade der. Derfor dro vi til et sted i byen der stranda strakte seg til begge kanter. Så her satt vi og nøyt livet, mens selgere som går dag etter dag langs stranda kom til oss og ville at vi skulle kjøpe. Vi gjorde da ikke annet enn å prute. Langs stranda kom det rett som det var store bølger som vi hoppa i eller prøvde å ”bodysurfe” på.

Jeg må si at jeg er egentlig ganske stolt av meg selv at det tok 5 dager før jeg ble solbrent. Det kan jeg takke faktor 50* og 100* for. Da jeg ble solbrent var det selvfølgelig rødt som bare det, så etter et par dager i skyggen, er jeg nå klar for Hawaii.

Nå som jeg skriver det siste er jeg ombord på Delta 1559, som tar meg over fra Los Angeles til Honolulu. Før jeg kom til flyet må jeg innrømme at den timen jeg fikk fra jeg landet til jeg måtte være på dette flyet gikk fort, særlig når man må gå(løpe) fra den ene siden til den andre. Heldigvis hjalp det at jeg fikk ett ”fast pass” som ga me første prioritet i køes osv.

Dette er nok det siste jeg skriver før jeg blogger igjen for å fortelle dere hvordan Hawaii var...