Oppdatering

Blogging har det blitt veldig lite av den siste tiden, noe jeg beklager. Men til mitt forsvar har det ikke vært så mye å informere dere lesere om. Det eneste interessante som har skjedd er at vi feiret påske, ikke så mye som vi har i Norge men fortsatt ble det forksjellige gaver og godterier som kom direkte fra påskeharen. Påskesøndagen var også Caitlin’s bursdag, så ble en liten ekstra feiring. Vi våknet tidlig og gikk ut der vi hadde en påskeegg jakt. Der skulle vi leite etter påskeegg som ”påskeharen” hadde lagt ut. Det ene egget hadde han lagt i eksospotta til Zach, så han måtte starte bilen så vi kunne se egget fly ut. Dette egget er etter tradisjon et såkalt ”drittegg”. 

Da vi kom inn hadde dette fantastiske dyret som representerer påsken, satt ut ei påskebøtte med godt til oss. Dere kan jo tenke dere hva resten av dagen ble brukt til. Det var også fint vær, så vi gikk en tur i parken: 

De siste to ukene har jeg hatt et lite problem med bakenden. Nå regner jeg jo med at mange av dere enten stopper å lese her eller at noen av dere, tror jeg veit hvem, klarer ikke å ta øynene fra skjermen.

Jeg skal være helt ærlig og fortelle hvordan det hele var:

Ca en uke etter jeg kom fra Hawaii kjente jeg at halebeinet mitt gjorde veldig vondt. Jeg hadde ikke peiling hvorfor for jeg hadde jo ikke slått det på noen som helst måte. Det var veldig vondt å både sitte og ligge, og det ble verre etter et par dager. Tilslutt tok jeg på det og fant ut at det var en stor rød ”boble” som stod ut. Dermed bare det til legen dagen etterpå. Hos legen var det høyst ukomfortabelt da de skjekket denne bobla ut, som befant seg rett nedenfor halebeinet. De fleste skjønner nå hvor dette er hen, så trenger ikke gå mer inn på det. Etter legen hadde fått skjekka dette ut med hansker og greier, fortalte hun at dette var en slags cyste, en boble med verk/puss inni seg.

Dermed fant hun fram sprøyte med bedøvelse, samt en skalpell, og jeg skjønte med ett hvor dette bar. Etter flere smertefulle stikk, kjente jeg plutselig ikke noe. Da spurte legen om jeg kjente at hun skjærte og jeg litt etter sa nei, fortalte hun at jeg ikke kunne ha kjent noe i det heltatt siden hun var allerede dypt nede i cysten. Det andre ukomfortable øyeblikket var da hun la fra seg skalpellen rett ved siden av meg, og da jeg så på den, var den full av blod. Litt etter fikk jeg omsider gå hjem, med hele bakenden teipet opp.

Til info, nå en uke senere, etter forskellig typer antibiotika, har det blitt mye bedre, og jeg kan sitte uten å føle ubehag.

De siste dagene har det vært helt supert vær, 23 grader og sol, noe jeg håper kommer til å fortsette. Håper dette var et innlegg dere ikke føler at dere har brukt unødvendig tid på å lese, men at det faktisk var litt undeholdning også. 

Aloha Hawaii (Med Explore America)

Hawaii var det stort kapittel i boka mi kalt livet. Er det mest fantastiske stedet jeg har vært på hele mitt liv, og med engang jeg landet i Seattle for en uke siden lengtet jeg tilbake til de varme dagene nede på stranda med nye eller gamle venner fra rundt i verden.

Det var rundt 90 andre utvekslingsstudenter der med meg og omtrent halvparten var norske, så gikk mest i norsk, noe som de andre ungdommene helt sikkert ble litt lei av.

Da jeg kom på flyplassen etter å ha sittet på fire forskjellige fly, fant jeg ut at da jeg landet på Oahu, var fortsatt baggasjen min i Los Angeles. Heldigvis så stod den og venta på meg når jeg våkna opp på hotellet dagen etter.

Første dagen fikk vi en omvisning rundt hele øya, samt et par timer på stranda før vi dro og spiste på en kinesisk restaurant like ved hotellet, som lå rett ved Waikiki Beach.

Den andre dagen var det bursdagen min, så dagen begynte med å åpne pakke fra familien og noen telefonsamtaler hjem til Norge før jeg spiste frokost. Vi dro tidlig for å gå opp på fjellet kalt ”Diamond Head”.

Der var det mange andre turister også, så jeg fikk inntrykk at dette var et kjent sted å gå. Turen opp og ned tok vel omtrent en time tilsammen. Da vi kom tilbake gikk vi (en gjeng nordmenn) for å spise lunsj, før vi dro på stranda for å ta surfe timer. Dette var en super ting å gjøre på bursdagen min. Tok litt tid før jeg fikk det til, men når jeg tilslutt sto, følte jeg meg som en gud. Følelsen er helt ubeskrivelig, så dette er noe jeg må gjøre senere.

På kvelden dro i til en park for å spise pizza og se på fyrverkeri.

På lørdagen dro vi til Pearl Harbor der vi så rundt på det sunkende skipet som lå der, samtidig som vi så en film med krigshistorie om Pearl Harbor.

Søndag hadde vi fridag, så et par stykker av oss dro tidlig på stranda og surfa i rundt 2.5 timer. Selvfølgelig hadde jeg glemt å smøre leggene mine med solkrem, så etter surfinga var de mørke røde.

Dette gjorde veldig vondt da vi spiste på en stor hawaiiansk fest samme kvelden. Der var det fullt show med masse folk og masse underholdning. Der fikk vi veldig god mat også !

På veien hjem ble det litt liv i bussen, så det endte med at turens sitat kom:

- Edru Nordmenn fester jo bedre enn fulle Amerikanere.

Dette var ingen andre enn en gutt fra Gjøvik som fikk sagt dette.

Mandag dro vi tidlig for å snorkle. Hovedmålet ved snorklinga var å se skilpadde, og det skjedde også. Så jeg og to andre lå i vannet og slappet av med skilpadda for rundt 30 min før vi gikk opp igjen. På kvelden dro alle på Hard Rock Café og spiste der.

Tirsdag var siste dagen med aktivitet er vi dro ut tidlig på en katamaran, og var der og slappet av rundt 2 timer før vi dro inn igjen til land, for så å dra på stranda og ligge der resten av dagen. Vi dro alle og spiste middag denne kvelden den siste kvelden alle var samlet.

Onsdag dro alle tilbake til sine vertsfamilier. Dette var den beste turen i mitt liv, og jeg vil absolutt dra tilbake til Hawaii. Oahu øya er noe jeg vil anbefale alle å dra til for å oppleve litt hawaii liv.

Turen hadde ikke vært noe uten alle de nye vennene jeg fikk fra hele Norge, Sverige, Danmark, Finland, Sveits og Mexico. 

Mexico 2012!!

Da jeg jeg tilbake fra både Mexico og Hawaii ! Pga dårlig internett på Hawaii kom det ikke noe innlegg fra Mexico som jeg beklager. Men jeg skrev innlegget på flyet for en uke siden, så her kommer det: 

Da sitter jeg på flyet fra Hermosillo, Mexico til Los Angeles, USA. Jeg tenkte at nå var det virkelig på tide å blogge igjen. Etter 12 supre dager i Mazatlan, Mexico er jeg nå på vei til Hawaii, nærmere bestemt Honolulu og Waikiki Beach. Dette blogginlegget kan tenkes å bli en liten mimring på hva jeg har opplevde de dagene jeg har vært i et helt fremmed land. Jeg har aldri vært i Mexico før, så bare å oppleve det var ganske spesielt. Klimaet her er mye tørrere enn hva jeg er vandt til. Det er også veldig synlige forskjeller mellom fattig og rik, noe som var ganske uvirkelig å se på for en unggutt fra Eidsvoll, Norge.

Dagen vi skulle dra startet så tidlig som 03.00 da vi ble hentet av en venn av Brandi som eier et limousinfirma.

 Ja, vi ble kjørt til ”Seattle Airport” i limousin kl. 04.00 en fredag morgen. For å være ærlig, så hadde jeg aldri trodd det ville skje da jeg meldte meg på utveksling for ett år.

Da vi ankom Mazaltlan flyplass etter å ha mellomlandet i LA, hadde vi fortsatt mesteparten av dagen foran oss.

Etter en times kjøring gjennom det ene fattige strøket etter det andre, kom vi fram til hotellet. Det var som å se himmel og helvete på samme tid. Det ordet jeg tror passer best som beskrivelse må nok være ”paradise”. Bilder kan beskrive bedre enn jeg kan:

Dere skjønner nå kanskje hva jeg mener.

Vi hadde betalt alt på forhånd så vi kunne spise så mye vi ville. Selvfølgelig brukte jeg dette flittig.

De første dagene ble brukt til å bare slappe av ved bassengkanten, og bare nyte livet. Hver dag var det forskjellige akriviteter som dart, Music trivia, beach volleyball og pool volleyball. Det var rett og slett herlig.

Noen dager etter oss kom Kristina som er kusina til Brandi, og Andy, hennes mann, fra Wisconsin. Så vi var nå ikke færre en ni stk; Zach, Caitlin, Al, Brandi, Brandi’s foreldre, Kristina, Andy og jeg.

Det ble fast reportoar for Zach og meg å spille volleyball tre ganger om dagen, noe som jeg ikke hadde veldig mye imot. Vi fikk raskt bekjente fra over hele Nord-Amerika.

Etter noen late dager ved bassenget dro vi til Mazatlan by noen dager. Byen er på en måte delt i to deler; det fattige normale, og ”Golden Zone” hvor alt er så og si bedre enn det vanlige. Vi var mest i den vanlige delen der meste av befolkningen bor og handler. Her er det veldig vanlig å prute på allting, noe som falt unormalt for meg, så det tok noen runder til før jeg var inn i det.

I Mexico er de veldig religiøse, så vi dro til en kirke i Mazatlan by. Overalt var det masse folk og det var støy overalt. Da vi gikk inn i kirka var det akkurat som vi hadde gått gjennom en ”usynlig mur” som holdt all støyen utenfor. 

Brandi’s foreldre (mine amerikanske besteforeldre) ville vise meg markedet i byen. Med en gang jeg gikk inn kom folk og dro meg bort til deres butikker og viste masse jeg kunne kjøpe. Det hjalp ikke om man sa nei, så hvertfall 4-5 nei måtte til før de sluttet. I midten av markedet var det et kjøtt og frukt market der alt lå med bare is rundt seg for å holde det kjølig. Grisehoder og klover lå rundt og man kunne ta og løfte på det.

I begynnelsen av andre uka dro Zach, Brandi, Kristina og jeg på havkajakking. Vi ble satt i to båter og ble gitt årer og ett ”lykke til”, før de dytta oss mot bølgene som alle skyldte over oss, før kajakken kom opp av vannet igjen. Etter en time var vi ferdige og det endte med to brukne årer (Brandi og Zach).'

Noen dager senere dro vi samme fire på en elvekajakk ”tour” som var en suksess. De hentet oss tidlig på morgenen og kjørte oss til toppen av elven der vi fikk hver vår kajakk. Det var to tour guider som fulgte med oss. Denne turen var veldig bra og veldig avslappende. Turen varte 1.5 time og midt i stoppa vi og hoppa utti elva for ett lite avkjølingsbad før vi rodde videre. Da vi var ferdig ble vi kjørt tilbake til hotellet igjen. Dette er noe jeg absolutt vi anbefale. Vi var rett og slett inn i Mexico’s ”jungel” som guidene kalte det.

Siden stranda ved hotellet var fyllt med store steiner i vannet, var det ingen mulighet for å bade der. Derfor dro vi til et sted i byen der stranda strakte seg til begge kanter. Så her satt vi og nøyt livet, mens selgere som går dag etter dag langs stranda kom til oss og ville at vi skulle kjøpe. Vi gjorde da ikke annet enn å prute. Langs stranda kom det rett som det var store bølger som vi hoppa i eller prøvde å ”bodysurfe” på.

Jeg må si at jeg er egentlig ganske stolt av meg selv at det tok 5 dager før jeg ble solbrent. Det kan jeg takke faktor 50* og 100* for. Da jeg ble solbrent var det selvfølgelig rødt som bare det, så etter et par dager i skyggen, er jeg nå klar for Hawaii.

Nå som jeg skriver det siste er jeg ombord på Delta 1559, som tar meg over fra Los Angeles til Honolulu. Før jeg kom til flyet må jeg innrømme at den timen jeg fikk fra jeg landet til jeg måtte være på dette flyet gikk fort, særlig når man må gå(løpe) fra den ene siden til den andre. Heldigvis hjalp det at jeg fikk ett ”fast pass” som ga me første prioritet i køes osv.

Dette er nok det siste jeg skriver før jeg blogger igjen for å fortelle dere hvordan Hawaii var...